Ikke arbeidsledig, men arbeidssøkende!!

Den forrige jobben min var en prosjektstilling. En prosjektstilling hvor vi klarte å ferdigstille prosjektet innen tidsfristen vi var satt. Ett hurra for de over oss, ett hurra for oss, men også ett sukk.. Da hadde vi ikke lengre en jobb å gå til. Bare å legge seg ut på markedet.. lete, søke, vente. Nav... melde oss... ikke som arbeidsledig, det er ikke det vi er.. Vi er arbeidssøkende!

Nå har jeg da vært det siden juni. I sommer gikk det veldig greit. Nydelig vær, 30 grader, selv her nord!! Den beste sommeren vi har hatt noensinne. Helt fantastisk. Gikk selvsagt å håpet at det skulle dukke opp en jobb.. Altså å få svar på noen av de søknadene jeg sendte ut, men ellers føk dagene unna.

Men nå.. nå altså. Det begynner å tære på humøret og motet. Svarene er negative, i hvertfall der jeg har fått svar. De færreste gir tilbakemelding på søknadene man har sotte å brukt tid på å skrev
Så har jeg også sett litt til de andre som er i samme situasjon som meg. De som også arbeidet på samme prosjektet som meg. Noen har fått jobb, men en flestepart har ikke det. Jeg tenker at det er utdanning jeg mangler, men så ser jeg at mange av dem som heller ikke har fått napp har utdannelse. Så da er det jo ikke slik, at alt har en fasit. At mye bare er tilfeldigheter. Samt at det gjerne i de fleste ansettelser går på bekjentskap.

Har sendt noen søknader i dag, så da sitter jeg her å venter, søker, håper. Vell, i teorien i allefall. For og bare sitte har jeg da ikke tid til. Er alltid noe å gjøre. Og i mellomtiden vikarierer jeg i ett par barnehager. Starter i morgen, så det blir spennende å se. Er i allefall greit å ha noe å gjøre mens man venter på at hellet skal være med meg og jeg får meg en fast jobb igjen. I tillegg til all den tiden man har gått å ventet.

Jeg har lurt mye på hva jeg gjør galt. Hva er det jeg ikke har gjort rett i søknadene? Jeg vet det skorter på utdannelse, men erfaring har jeg masse av. Stå-på-vilje og godt humør har jeg i bøtter og spann.

Så har jeg også sett litt til de andre som er i samme situasjon som meg. De som også arbeidet på samme prosjektet som meg. Noen har fått jobb, men en flestepart har ikke det. Jeg tenker at det er utdanning jeg mangler, men så ser jeg at mange av dem som heller ikke har fått napp har utdannelse. Så da er det jo ikke slik, at alt har en fasit. At mye bare er tilfeldigheter. Samt at det gjerne i de fleste ansettelser går på bekjentskap.

Det begynner også å tære på økonomien. Med "nytt" hus er det jo så inderlig mange ting man har lyst å kjøpe som nye bilder, lamper, tepper, sofa (vår er hullete og misfarget), oppbevaringsmøbler, gardiner osv osv. Listen er lang. Og i tillegg skal jeg innrømme at jeg er såpass materialistisk at jeg blir glad av å kjøpe ting. Så her er det bare å beherske seg.

Det var mitt klageinnlegg....Av og til er det godt å bare få det ut. Dele det meg noen. 

Avslutter med en liten titt fra stua vår. 

Ha en riktig så god kveld :)